Fødselshistorien

FØDSELSHISTORIEN

Da kommer det mange har ventet på. Fødselshistorien! Har brukt en stund på å gidde å sette meg ned å skrive den, men de fleste har gitt uttrykk for at de skjønner det med en nyfødt i hus. Nå er snuppa vår allerede 4 uker, så da er det vel på tide? Og etter å ha skrevet ca en A4 side, så skulle jeg lagre og fortsette senere, men det var ikke internettet enig i, så den slettet like greit hele innlegget.. Så nå skriver jeg det på et skriveprogram på dataen, også får jeg heller kopiere det over når jeg er ferdig.

NB. Innlegget er litt langt og detaljert

Vel, jeg våknet tirsdags morgen, 8. november med magesmerter. Ikke kynnere eller rier eller noe, men bare vond, ubehagelig mage. Kjørte nedover på nav for å levere noe papirer som var "gått bort" og møtte da "ste moren" til Tony på veien. Tony mente jeg skulle ringe innover til føden med en gang siden jeg hadde så vondt i magen, så etter mye om og men gjorde jeg det til slutt. Men damen i den andre enden ba meg om å vente en time eller to og ta tiden mellom hver gang det gjorde vondt. Prøvde å forklare at det gjør ikke vondt nå og da, men hele tiden. Men hun ga seg ikke og forsatte å be meg om å ta tiden, og brukte 10 minutter på å forklare at det kunne gå først 5 minutter, så 10 min.. osv. Hun ramset rett og slett bare opp minutter i en evighet. Kom jo ingen vei med samtalen, så sa bare at det var greit og at jeg skulle ringe tilbake om en time eller to. 

Satt og irriterte meg en stund over at hun ikke skjønte at jeg ikke hadde rier, men bare vondt. Klokken var da blitt 11.41 og jeg fikk plutselig mye mere vondt enn jeg hadde hatt før det gikk over. Trodde ikke det var rier, men fortsatt bare vondt. Sjekket klokken allikevel, i tilfelle det var en rie, slik at jeg kunne ta tiden.  Så kjørte jeg bortover til ?ste moren? til Tony, Ada, for å slå i hjel litt tid. Etter jeg kom dit fikk jeg vondt på samme måte en gang til. Så på tiden, og det var 13 minutter siden den første. Pratet litt videre, og bare 3 minutter etter kom neste. Så tok det 5 minutter. Til slutt sa jeg til Ada at jeg trodde jeg hadde rier, men jeg var ikke helt sikker. ?Sitter du her og prater med meg som ingenting med rier!?? Så tok vi tiden et par ganger til, og det tok alt fra 2 min til 15 min mellom hver gang. Til slutt ringte hun Tony og sa at nå begynte ting å skje, så han skulle bare komme hjem fra jobb. Samtidig ringte jeg inn til føden igjen, men fikk beskjed om at jeg var førstegangsfødene, så dette kom til å ta laaang tid. Det trengte ikke skje i dag i det hele og det store. Men siden jeg bodde i Ballangen så kunne jeg få komme inn hvis jeg ville, men det var absolutt ikke nødvendig.

Så da dro jeg hjem og så litt på tv for å få tiden til å gå. Tony kom hjem og var rask å skifte om og klar til å dra. Sa han kunne like gjerne gå i dusjen en tur siden vi tydeligvis kom til å være så lenge på sykehuset. Så han gikk i dusjen mens jeg sjekket at jeg hadde alt av papirer klare og baggen pakket. Var hjemme 2 timer(?) før Tony spurte om han kunne få se tidene jeg hadde tatt. På dette tidspunktet var fortsatt ikke riene så ille, bare nok til at man kjente de og at det var ubehagelig. Han fikk se tidene, og mente at det var ikke uregelmessig, så vi skulle bare kjøre innover med en gang. Så da dro vi en liten stund etterpå. Ringte mamma å sa i fra, som var i Tromsø på kurs og skulle komme hjem samme kveld. Hadde fått beskjed om at denne dagen var den eneste dagen jeg ikke ?fikk lov? å føde, siden jeg ville ha henne med, og hun var borte da. Men neida..

Var innom statoil og hentet kaffe, også måtte jeg sende Tony inn på rema når vi var kommet til Ankenes fordi jeg var blitt sulten. I køen hadde han møtt et søskenbarn som hadde spurt hvordan det gikk og om det var lenge igjen. ?Neida, hun sitter i bilen og venter på at vi skal kjøre til sykehuset så hun kan føde nå:? Da hadde hun vist ropt til de foran i køen at han måtte få komme foran alle sammen fordi han skulle inn på sykehuset å føde nå. Og mannen bak kassen hadde vist bare ledd og ristet på hodet; ?Vi skal føde nå, men en tur på rema å kjøpe boller, det må vi!?.

Kom på sykehuset og ble heldigvis tatt i mot av jordmoren jeg har hatt på de siste kontrollene. Ble koblet til maskinen som måler hjertelyden til babyen og riene mine og satt der i 20-30 min. Nå begynte riene å bli litt verre og lå på 40. Tony satt å fulgte med maskinen og fortalte meg når jeg kom til å få rie og hvor sterke de var. Så kom jordmoren inn igjen og lurte på om hun kunne ringe jordmor studenten vi hadde hatt på omvisning, og som hadde sjekket meg da jeg hadde blødninger slik at hun fikk være med på fødselen, og det var helt greit for min del. Så koblet hun meg fra maskinen og sjekket åpningen. Åpningen var da på 3cm. Hun mente jeg måtte ha gjort en god jobb hjemme siden livmorstappet var helt borte, og det gjerne var noe av det vondeste, men selv hadde jeg ikke kjent noe. Hun sa også at vannet nå lå ?sprengklart? og kunne gå når som helst. Så sjekket vi inn og satte oss på miljøstuen. Klokken var nå ca halv 4.

Etter en liten stund kom Marie, jordmorstudenten og slo av en prat og lurte på hvordan det gikk. Fikk utlevert et fint ?lite? bind jeg skulle ha på meg i tilfellet vannet gikk. Da hun gikk ut la jeg meg i dobbelsengen, og Tony gikk ut og tok en røyk. Riene begynte å blir sterkere nå og jeg turte ikke gå noen plass i tilfelle jeg skulle få en rie mens jeg gikk og at beina da ikke skulle klare å holde meg oppe. Da klokken var blitt rundt 5 begynte riene og bli veldig sterke og vi fant ut at vi skulle prøve oss på lystgassen. Etter en stund følte jeg meg full. Følte heller ikke at det hjalp på riene, så gadd ikke puste inn mer. Men da neste rie kom fant jeg ut at den hadde hjulpet, for gud så vondt det var uten nå! Klokken var blitt 6 og åpningen var nå 7 cm. Ble nå lagt over i ei sykehus seng. For å få litt fortgang i det hele og får å få henne helt ned i bekkenet så fikk jeg en prekestol(?) for å stå ved.

Her er det "lille" bindet. Nesten like stort som meg jo..

Jeg hadde vondt på spesifikke punkter så Marie spurte om jeg ville prøve å sprøyte sterilisert vann(?) rett under huden for å lette trykket. Hun sa det kom til å svi, men med de riene jeg hadde fått til nå så tenkte jeg at det kunne jo ikke være noe verre enn det. Men når det ble satt inn samtidig som jeg var på det høyeste punktet på en rie så var det ganske forbanna vondt altså! Neste ble satt mellom riene, så det svei, men var ikke så ille som den forrige. Etter dette kom den ?vanlige? jordmoren inn og lurte på om to sykepleier studenter kunne være med også. Og på dette tidspunktet var jeg så ?ned dopet? på lystgass at jeg brydde meg fint lite og bare nikket.


Lystgassen, min beste venn!

Litt over 7 kom mamma som hadde kjørt helt fra Tromsø og hadde fått kurslederen til å hoppe over siste pause slik at hun kanskje kunne rekke det. Tidligere i svangerskapet hadde jeg vondt i hodet og drakk cola. Da hadde hun bedt meg om å drikke vann i stede, for cola hjalp mot magen, ikke hodet. Da hadde jeg svart at cola hjelper mot alt, så her kom hun inn mens jeg satt/lå midt i en fødsel; ?Vil du ha cola? Det hjelper mot alt!? Og rett etter det var det full åpning. Så kom jordmoren og tok fra meg lystgassen til min store fortvilelse. Men så var det bare å presse, og 19.38 var hun ute.  De tørket bare raskt over henne før jeg fikk henne på brystet. Åh, den herlige følelsen av å se sitt nyfødte, velskapte, perfekte barn for første gang.. Helt ubeskrivelig!

Og når man tror man er ferdig så må man presse ut morkaken og hele det styre der også. Måtte ligge å hoste for å få det ut. Hele fødselen skjedde altså på miljøstuen, og jeg fikk ligge i sykehussengen hele tiden. En time etterpå var jeg i dusjen en tur mens den nybakte pappaen fikk tilbringe litt alenetid med lillejenta. Husker lite av hva som ble sagt og gjort under fødselen, men husker at alle sammen stod å pratet om hvor tøff jeg var og hvor ?lett? jeg tok det. Tony begynte å kalle meg for ?tøffa hans?. Smertene under en fødsel går ikke ant å forestille seg, de er vonde! Men samtidig var det ikke så ille som jeg hadde trodd.. Vanskelig å forklare, men jeg kunne lett gjort det igjen!

Ja det var altså min fødselshistorie. Kunne lett gjort det igjen!
Hvordan var din fødsel? Eller går du å gruer deg til å føde? 


hits